I mitt kj????lvann steg en ???¦ra av v????rt rike.
Jeg kvelte sagnomsuste dr????mmer i mitt grep.
Tok «t????pens» kreasjoner til mitt hjerte, og
sakte, sakte omformet hans visjoner til min visdom.
Bak natten lurte dommedagens teppe,
Da alt blir skapt og skapt igjen.
Vi danset d????de hen i tidens tankel????se tomrom,
Hvor ferden f????rte frem til eget forbruk.
Ei dratt til side av en annens
evneveike krampe.
Vi n????dde frem, strakk oss ut og r????rte
ved allsidighetens krybbe…
Ved allsidighetens krybbe…
[Dedicated to Julie — R.I.P.!]