Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi, heimsta Slind vart ‘a pao Hydneshaugen
i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug fГѓВёr ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass hГѓВёgre sia ait laongsverd laog,
ai spenna ao brГѓВҐns kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
UtafГѓВё kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, hГѓВҐve vendt mot vest.
Alt ti feri… Men i fГѓВёrra aorhondra ottao bГѓВёrja,
uvitande menn me hoga fГѓВё jor,
rГѓВёdde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra bГѓВёre me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait mГѓВёrke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta fГѓВёr ГѓВҐ ferdast mГѓВёdlo
Saoknardalr ГѓВҐ Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug…
