Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk:Jan I. Toft
Vinden rir over jorden.
Den gamle gеr krumbшyd bort.
Lyngen stеr sta og stritter imot
slik den alltid har gjort.
Guds veldige fot har trеkket
landet шde og flatt.
Vinden fшrer den gamle av sted
og dagen luter mot natt.
Den gamle mumler en salme
lavt med sprukken rшst
og synker et sted mellom himmel og jord
ned i Guds grеdige hшst
Heilo og spove klager
sturende mellom siv.
Lynglerker skjelver opp og ned
i bшnn for et fattig liv
Alt er flyktig som vinden.
Den rir mellom sшr og nord.
En torvmyr gaper til himmels
glemt av den gamle som fтr –
Regnskyer jager blygrе
over skumringens hav.
Guds еndedrett halser som hunder
med lenkene hugget av.
Steinene lukker mose
over stшrknende flir.
Lyngen biter seg karrig fast –
forbitret, forsшmt – og forblir!