Postgirobygget — Noen år senere
Innerst i et hjørne
satt en dame på søttifem
hun drømte om at noen
skulle følge henne hjem
hun snakket med seg selv og sa
den gode ungdommen
er misbrukt på de unge
jeg trenger det mer enn dem
Noen bord til høyre
satt en herre på sekstitre
furet og grå i fjeset
og en nese portvinsrød
han ble ved sitt glass og klagde
over prisen på vin og sprit
han drømte om den tiden
da nesen hans var hvit
når man ser seg tilbake slik jeg vet man gjør
tenker man sikkert alt var bedre før
jeg skal aldri bli så gammel at jeg dør
stille forlot jeg stedet
med en følelse av r
hvordan var de som unge
har de lyst på et liv som ny
og hvordan blir jeg som gammel
vil jeg minne om den jeg var
eller er det slik at jeg
blir mer og mer lik min far
når man ser seg tilbake slik jeg vet man gjør
tenker man sikkert alt var bedre før
jeg skal aldri bli så gammel at jeg dør
når man ser seg tilbake slik jeg vet man gjør
jeg skal aldri bli så gammel at jeg dør
