To elver renn gjennom landet Ur, mшtest der,
og hшgt fra ein mur Ser du opptog med faner og vimplar i vind;
der elvene mшtest skrid opptoget inn.
Eit bord med safirpynta beger av gull,
hyller med kunnskap, rull pе rull.
Salar med strengespel,
song og lеtt, ringdans med flшyter og harpeslеtt.
Sе snшr det i landet: glшymselsnш.
Borte blir borga og glшymde dei brшd.
Som metta dei fem tusen munnar frе korg:
Andlet ber blindt pе ei tusenеrssorg.
Og ingen kan minnast dei linne drag i dronningas andlet den fagre dag
Dе landet her kvilte i heilag fred og alle hadde kjжrleik е elske med.
Ei dшr slеr opp i den stille kveld,
gjennom opningen anar du skinet av eld
Og stemmer som vinden ber fram der du trшr:
Dette er noko du kjenner fra fшr.
Ei hand spelar terning i fakkelskin,
ein fot trшr i dans under ljost, mjukt lin;
Dei er her, dine bortglшymde systrer og brшr:
Detter er noko du kjenner frе fшr.
Glшym slitet for glede og frykta for sorg;
det er her, alt du treng,
Det er brшd i ei korg frе eit lшyndomsfullt bord i sе fast ei borg.
Sjе her er dagen som renn.
Sjе, her stig sola for deg Sjе, her er korga med brшd for alle,
i borga i landet Ur.
