En hane galer, morgen solen titter frem over ГҐsene og bakkene,
en hauk svever flakkende. Stolt, kontrollert og nærmest glidende.
Den fГҐr Гёye pГҐ en liten gruppe menn som kommer ridende.
Og sГҐ stolte og brave med langsverd og lanse, de tre musketerer
lar seg ikke stanse. Kampdunken tГёmmes for den sist drГҐpe, det er
ingen vei tilbake, foran ligger hГҐpet. De har ridd alt de makter i fire
hele dager, er slitne men likevel hГёres ingen klager.
En landsby passeres, og bГёndene de skjelver, for snart flyter elver
av blod i traktene, noen roper: nГҐ kommer slaktern’e! De gjemmer
bort barna og kaller pГҐ vaktene.
(Chorus:)
Det kommer en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt
sГҐ skjer’e snart at kongen abdiserer.
For en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt, mot hardt.
Fra klosteret hГёres nonnenes messe, de gГҐr barbeinte rundt i det
morgenvГҐte gresset. Uskyldige og rene, pene, kledd i svart og hvitt,
om litt fГҐr de besГёk av de tre musketerer til hest, da blir det fest, og
nonnenes dyd vil bli satt pГҐ en test som de neppe vil bestГҐ. Sjansene
er smГҐ, for de tre musketerer har et rykte de har grunn til ГҐ frykte.
Historiene om dem er mange, bГҐde talte og trykte. Plutselig kommer
musketerene drГёnnende, snart ligger nonnene stГёnnede, pГҐ hvert
sitt rom, og svetter, trykket letter. Nonnene har lengta etter menn i
tusen netter. Musketerene svinger sine kjærlighetssverd mange
ganger pГҐ sin ferd gjennom klosterets lange, og trange ganger, mens
nonnene nynner sine salmer og sanger, og blotter blanke, bleke lГҐr,
alle nonnene vil ha og alle fГҐr. Med et er det slutt pГҐ den hyggelige
festen, for hesten til presten kommer inn gjennom porten, (ГҐneiii!)
med presten pГҐ, hva skjer nГҐ? Presten ser hva som skjer, og nonnene
ler ikke mer. Prestens vrede erstatter nonnenes glede, han lyser
musketerene i bann, og forbannelsen gjГёres kjent over land og
strand, og nГҐr fram til hver eneste kvinne og mann. Musketerene blir
tatt en natt noen fГҐ dager etter, av kongens menn kledd i svarte
kapper med hetter. De blir fГёrt til en grotte i slottet, hvor de dГёmmes
til dГёden, ved henging neste morgen klokka ГҐtte.
(Chorus x 2)
(Kir—) klokker lokker flokker til slettene, skvettende, hele byen
kommer settende. Grettne gubber og fattige koner, stirrer med
skrekkblanda fryd pГҐ skafottene som troner, kroner blir vedda, og
penger skifter eier, kongen kommer og damene de neier. Med fire
lakeier bevæpna til tenna kommer tre mann med lenker rundt bena.
Dette er scena, heltene skal dГё i en galge. Ville de ha angra hvis de
hadde valget? BГёdder’n strammer, grepet, rundt repet, begynner ГҐ
svette bak sin hette, han er keen pГҐ ГҐ drepe, de frustrerende,
musketerene, men har de glemt, det er flere med! Nonnene var
keene, og ville bare kline mer, men plutselig er det no’ som skjer,
som et lyn fra klare himmer’n gjennom vrimmer’n av folket, kommer
klosterkГёsen, og kaster en dolk. Som pГҐ signal tar de tre den imot,
kutter fot lenke av, og i trav kan de forlate dГёd og grav. Over
engene, rider de mot stjernene og sengene, for vennene tok alt,
bГҐde damene og pengene.
(Chorus x 3)