[Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr]
Nordens paradis er gravlagt i et slør av løgn men under hviler fortsatt
den hedenske sannhet
Hlorride åpner sine øyne ved Yggdrasils stamme. Mektige Allfader reiser
seg i Valaskjalv
Lysmaktens ørn og mørkemaktens Nidhogg. Stridens forbannelser gjennom Ratatosk
blir sendt
Igjen er det liv i Urdabrønnen. Søken for visdom i rimtussenes brønn er i gang
Over Nivlheim veller fortsatt Kvergjelme. En ny storhetstid ser sitt utbrudd
Hold fast ved ditt opphav. Portene skal åpnes
Igjen er Reginsnagler slått inn i himmelvelvets søyle
Igjen spinner Nornene den nyfødtes skjebne. Igjen truer folket fra nord med
vinterens evige mørke
Vi entrer en ny tid, legger en annen bak. Hedensk Regin, riv vekk sløret av løgn
De dystre verdener av ni er mektigere enn før. En horde av svikere vandrer den
dunkle sti
Sigtyrs navn runger gjennom nordens fjell og kratt. På Hlidskjalf han sitter
og våker
Fortell meg, Mime, den glemte saga. Jeg søker din visdom, jeg søker ditt hat
Alt jeg begjærer ligger og hviler i din hånd. Gi meg den hedenske sannhets ånd
Hærfjotur fjetrer krigerene av korset, hvor godt et nederlag jeg ser
Jeg speiler meg i kristent blod. En ny storhetstid ser sitt utbrudd
Himlen setter sprekker, Mime, hørte min bønn
Så vakkert et syn det er, å se alt som engang var ta liv igjen
Reginsnagler er slått inn for å bli. Odin vender aldri vekk sitt blikk
I Mannheim jeg vandrer stolt, vender mitt blikk mot Gudeheimen
«En gang fallt vi, men bare en»
[English translation:]
[Of Norse Lineage]
The northern paradise is buried in a veil of lies
but underneath the pagan truth still rests
Hlorride opens his eyes by the roots of Yggdrasil
Mighty Allfather rises in Valaskjalv
The eagle of the power of light and Nidhogg’s power of darkness
The curse of the battle are sent through Ratatosk
there is life in the Urda-well once again
The search for wisdom in the Frostgoblin’s well has begun
Over Nivlheim Kvergjelme still springs forth. A new time of Greatness erupts
Hold on to your origin. The Gates shall open
The bolts of Regin are once again driven into the column of the vault of heaven
Again the Norns‘ spin fate of the newly born
Again the people of the north threaten with winters eternal darkness
We enter a new era, and lay another behind
Pagan Regin, tear away the veil of lies
The dismal worlds of nine are more powerful than before
A horde of betrayers wander the gloomy path
Sigtyr’s name resounds through the mountains and the thickets of the north
Upon Hlidskjalf he sits and watches
Tell me Mime, about the forgotten saga
I seek your wisdom, I seek your hate
All I desire rests in your hand
Give me the Pagan spirit of truth
Haerfjotur spellbinds the warriors of the cross
How great a defeat I see
I see my reflection in christian blood
A new time of greatness erupts
The heaven’s crack Mime, you heeded my call
What a beautiful sight it is, to see everything as it once was, take life again
The bolts of Regin have been driven in for good
Odin’s gaze will never turn away. In Mannheim I wander proudly
I turn my gaze towards the home of the Gods
«Once we fell, but only once»