[Desember ’91]
En ukjent stemme kalte
Fra taarnet hvor ingen bodde
Fra bortenfor skogen
Hvor intet levde
Et rop i droemmen saa skjoent
Som stemmen til dronningen av natten
Vi vaaknet og saa maanen
Delvis dekket av dystre skyer
Det var kaldt og vaatt
Paa vaar ferd inn i riket
Av ufoedte tanker
Endelig kan vi se hva som kalte
For vi fulgte den stemmen in natt…