Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv trГѓВҐdl i adle grende,
or haug ГѓВҐ hamra, adle staa i frao, ГѓВҐ gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen ГѓВҐ skremde live ao farande fГѓВҐlk itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste bГѓВёgdi. Svartesmien aotte ait trГѓВҐllsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
tok ni bakkadn ГѓВҐ fГѓВёlde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framfГѓВёre seg.
Ho skjain ГѓВҐ blainkte i maonaskjine.
Å no saog han Londamyrstrådle so laog å sov,
styggjele stort ГѓВҐ hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt ГѓВҐ sverd,
so fekk han no rГѓВҐyna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi ГѓВҐ rik staole rett i bringao pao ra.
Dao vakna fodla trГѓВҐdle ГѓВҐ skvatt opp,
da vrai seg onde styngjen ГѓВҐ fraista kvitta seg me sverdet.
«Stikk ГѓВҐ drag» skraik trГѓВҐdle ГѓВҐ tainkte ГѓВҐ fao
Svartesmien ti ГѓВҐ dra sverde aott seg atte.
«Lat staonda so staind ti maondags» sa smien,
ГѓВҐ darme drog han vegen sin viare ti sjГѓВёs.
No laut trГѓВҐdle ti. Dao Svartesmien for haimatte,
va ra daudt, ГѓВҐ so stakk han Flusi i slirao.
Men dao ГѓВҐpna ra seg tri porta hiti LГѓВҐftesnesfjedle,
ГѓВҐ utao dai urde ГѓВҐ krauk ra trГѓВҐdl, smaoe ГѓВҐ store.
«No e bestn daue, no e bestn daue!» skraik rai.
So kom dai ГѓВҐ tok LondamyrstrГѓВҐdle mГѓВёdlo seg ГѓВҐ drog ra me aover
fjorn ГѓВҐ inn igjГѓВёno ran stГѓВёste portn.
Dar kvark trГѓВҐdlatye.
Siao lit portadn seg atte,
ГѓВҐ fjedle gjГѓВҐymde ra skremlige fГѓВёlgje i faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast fГѓВҐlk ГѓВҐ fara her, ГѓВҐ helst om kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine.
Skrymsledn rГѓВҐyvde seg, ГѓВҐ ri tyktest hГѓВҐyra trГѓВҐdlaskrik gjГѓВёno daln.
Kan henda trГѓВҐdli va attekГѓВҐmne.
