Stillheten hørbar så vidt i det fjerne
tiden står stille i skyggen av trærne
ingen som ler — ingen som snakker
ensomheten er vakker
Fjellene ruver bekymringsløst frem
og bader i vannet når solen ser dem
stemningen fanget er ekte og ren
ensomheten er min
Forventninger dufter i solgangsbrisen
hva ligger gjemt under morgendisen
noen som ler — noen som snakker
ensomheten er vakker
Så lenge man har no’ å glede seg til
så lenge man har no’ å glede seg over
