Tia er ute, alt føles tungt.
I garderoben kjennes nedrykket vont.
Men uttafor på tribunen, en time etter kampen,
står Klanen, og de synger.
Da var det at gutta sa; Jeg er med!
Så hverandre i øya, og sa; Vi står sammen på
Veien tilbake, står vi sammen blir det lett å gå.
Veien tilbake, blir kort for Oslo’s rød og blå.
Å mitt kjære Enga, mitt hjerte er hos deg.
Slik vil det alltid være, jeg svikter aldri deg.
Enga har sjel, æ’kke som andre.
Blir du kjent med oss lar du deg forandre.
For jentelag og oldermann, og miniputten føler seg hjemme,
i Enga.
For alle, de føler at; De er med.
Vi er alle Vål’enga og vi står sammen på
Veien tilbake, står vi sammen blir det lett å gå.
Veien tilbake, blir kort for Oslo’s rød og blå.
Å mitt kjære Enga, mitt hjerte er hos deg.
Slik vil det alltid være, jeg svikter aldri deg.
Veien tilbake, står vi sammen blir det lett å gå.
Veien tilbake, blir kort for Oslo’s rød og blå.
Å mitt kjære Enga, mitt hjerte er hos deg.
Slik vil det alltid være, jeg svikter aldri deg.
Vål’enga, du er med meg hvor jeg går.
Vål’enga, når jeg mine drømmer når.
Vål’enga, du er med meg hvor jeg går.
Vål’enga, når jeg mine drømmer når.
Vål’enga, du er med meg hvor jeg går.
Vål’enga, når jeg mine drømmer når.
Ser jeg deg blant stjernene.
