Hanen fall om pГҐ tunet
FГёr han rakk gala
-Men eg kjende tida
Hesten hang i slitte taumar
Med utakk piska inn i augo
-Men eg makta ГҐ trekke plogen
Bonden la seg til marka
GrГёdelaus og ufri
-Men eg rydda nye hov
Vekstane visna, evige lovnadar brast
Fargane falma, hjarta fraus fast
StГёyen stilna, men sigeren var tatt
StГёrre enn tid, tyngre enn natt!
Fjella fall, og skogen brann
Tida teia, vatn vart sand
Sola slokna, men deg hadde eg att
StГёrre enn tid, tyngre enn natt!
Lyset tok slutt, og stjernene slokna ;
FГёr fylgjet nГҐdde fram til gards
-Men eg hussa vegen
Skipa sank med krigar og skald;
I botnlaus avgrunn lagt til kvile
-Men eg rГҐka nye ukjende strender
Gudane vart alle brГҐtt gamle
DГҐ dei gyldne veggane fall
-Men eg gav dei ny kraft